Vise om livet, havet, angeren og hvordan vi kanskje kan få det til likevel.

vi starter ut med brillene på snei

for vi vet det er så lett å finne vei

har verdens største mot og største krav

og seiler uten frykt på kjempehav

så lager vi vår dag av lek og uro

og finner alt vi ikke ventet på

og fylles av en drøm så øm og utro

om noe som vi vet at vi skal få

det var en solskarp dag at vi forsto

at ikke alt vi så for oss besto

så grep vi tak i noe som vi fant

og gjemte varsomt unna det som brant

nå lager vi vår dag av trang og trøtthet

og skyver det vi ville bort og fram

vi henger i et tau av mandagsmorgener

og glemmer oss så ofte som vi kan

vi bærer ingen briller lenger nå

men bærer alt vi makter utenpå

for veien som vi gikk er blitt så lang

og den distansen går vi kun en gang

så lager vi vår dag av trøst og trygghet

og holder fast i alt som er som før

og knuger ømt den gamle bitre bunken

av regninger fra fut og reparatør

så lager vi vår dag av flid og frihet

for alt vi har det lagde vi i lag

og det vi trodde at vi skulle frykte

det viskes bort av nok en nyfødt dag