Viktig + verdsatt kunnskap = skolefag

Fagene som det undervises i på den norske skolen, har eldgamle røtter. Kristendom, skriving, lesing og regning var fagene som sto nedfelt i Norges første skolelov, fra 1739. Samtlige har bestått fram til i dag - med noen variasjoner. Det på tross av at verden og vår kunnskap om den har endret seg radikalt. Henger vi med i utviklingen?

Samfunn liker stabilitet. Og etablerte vaner kan være fordelaktige å opprettholde, både av hensyn til vår identitet som samfunn og av rent praktiske grunner. Fagene som undervises på skolen i dag er opp igjennom historien blitt godt befestet som verktøy i måten vi organiserer samfunnet på, og derfor er de nødvendige å undervise i for å kvalifisere oppvoksende generasjoner til å ta del i det samme fellesskapet. De gjenspeiler på den ene siden hva som ansees som de viktigste verktøyene for å fungere ute i verden, og på den annen side enkle, grunnleggende startpunkt innenfor fagområder som er høyt utviklet og verdsatt blant oss.

Ta språket, for eksempel. Siden menneker har utviklet språket og benytter det til å kommunisere hele tiden, er det nyttig å lære bort noen felles normer for hvordan vi kommuniserer skriftlig. I tillegg legger elementær språktrening grunnlaget for å studere mer avanserte avarter og språklige krumspring som har utviklet seg i vår kultur, som dikt, noveller, romaner og sonetter - for de som senere får interessen for den slags.

Mattematikk er en grunnleggende byggestein for alle de praktiske og tekniske sidene av vår sivilisasjon, og en åpenbart nyttig ting å begynne å lære allerede fra barnsben. De enkleste bestanddelene av mattematikken er dermed tilrettelagt som pensum allerede fra første klasse. En folkeliggjøring av en disiplin som ultimat sett er uhyre komplisert og i siste instans setter oss i stand til å løse imponerende komplekse problemstillinger - for de som senere ønsker å gå den veien.

I naturfag lærer elevene  om seg selv og hvordan kroppen fungerer - og lærer dermed å ta godt vare på seg selv og å forebygge sykdom. En kjempeviktig grunnleggende kunnskap som alle i vår privilgerte del av verden får et minimum av, og som noen tar videre med seg inn i medisinstudier. 

Men hvorfor er det innenfor naturfagen nesten utelukkende kunnskapen om materien vår, kroppen, vi skal få innblikk i? Vi lærer at det er lurt å spise grønnsaker allerede fra barnehagen av, men at det er sunt å prate om hvordan man har det, at klare mål gjør oss i bedre stand til å ha framgang, at gruppetendenser får oss til å svare feil selv om vi vet hva som er riktig -  disse tingene får vi kun innblikk i hvis vi er heldige.

Psykologi er læren om hvordan vårt viktigste organ og den ikke-materielle siden av oss fungerer. Hvorfor vi er som vi er, og hvorfor vi har det som vi har det. Er ikke dette kunnskap som vil kunne bety enormt mye for våre liv, hvordan vi tar vare på vår egen psykiske helse og hvordan vi som samfunn kan fungere bedre?

Det kan kanskje være fristende å innvende at dette bare er sunt folkevett. At man må regne med at vi får tilsttrekkelig kunnskap om sånt fra våre foreldre og andre i våre omgivelser.Men det de fleste som begynner å lese litt grunnleggende psykologi oppdager, er at det er mange funn i denne vitenskapen som tyder på at nettopp våre første innskytelser og vårt "sunne folkevett" og våre mest naturlige reaksjoner ofte ikke bare er feil, men også kan være direkte skadelig.

Vi snakker om et fagfelt som er ungt i sammenligning med for eksempel medisin, men det har utviklet seg raskt. Man kan i dag si veldig mye med veldig stor sikkerhet om hva som påvirker oss psykologisk - på samme måte som man for femti og hundre år siden kunne si mye med stor sikkerhet om hva som påvirket oss fysisk. Alt man trodde om kroppen da var ikke riktig - men man visste mye. Alt er ikke hugget i stein innen psykologien, men det er det ikke i noen vitenskap, og man vil aldri slutte å finne enda mer eksakt kunnskap om årsak og virkning. Men skal man unnlate å spre den kunnskapen man har lyktes i å oppnå, av den grunn? Psykologi har direkte konsekvenser for absolutt alt vi som mennesker foretar oss. Er det mindre nyttig å få innblikk i den mest grunnleggende kunnskapen innen dette feltet, enn å lære å konstruere geometriske figurer?